Sjokoladens historie

Sjokolade har en interessant historie. Helt når mennesker begynte å utnytte fruktene fra kakaotrærne er vanskelig å si, men alt tyder på at de mesoamerikanske sivilisasjonene har brukt kakao siden de ble formet. Mayaene sies å ha blitt en sivilisasjon omtrent i år 2.600 før Kristus, altså for godt over 4.600 år siden. Bruken av kakao har så gått videre gjennom de andre sivilisasjonene, olmec, aztek og inka. Mye tyder på at kakao har blitt sett på som en veldig ekslusiv vare i disse sivilisasjonene, og kakaobønner ble blant annet benyttet som betalingsmiddel. Det ble også laget en drikk som de kalte xocatl. Dette var i hovedsak vann, kakao, honning og chili. Drikken var forbeholdt de rike, og man trodde ogs at man kom litt nærmere de høyere makter om man drakk dette. Drikken ble derfor brukt i forbindelse med feiringer, som bryllup og slike ting.

Columbus

På slutten av 1400-tallet skulle en kar bevise at jorda var rund og at det gikk an å seile til India om man dro vestover. Det gikk som kjent litt skeis, og karen støtte på land lenge før han kom til India. Italieneren seilte under spansk flagg på vegne av den spanske dronningen, og han ble blendet av alt han så. Bortsett fra kakaodrikken, som lå litt utenfor den europeiske ganes komfortsone og rett og slett smakte guffent. Kakao er svært bittert i seg selv, og det er vel lite sannsynlig at innslaget av chili gjorde smaken mer akseptabel for Columbus. Han reiste hjem igjen med massevis av gull og andre relikvier, men ikke noe kakao.

Spansk hemmelighet

Columbus’ oppdagelse av Amerika førte til spansk skytteltrafikk over Atlanteren, og en av kapteinene i den spanske flåten, Hernan Cortez, mente at kakao var undervurdert. Han skulle hente sølv og gull, men kom hjem med balja full av kakao. Selv om det smakte pyton, fant man på forskjellige måter å søte drikken på, og etter kort tid var kakao blitt en eksklusiv festdrikk i Spania. Fordi kakao bare ble drukket av de aller høyeste samfunnslagene i Spania, forble drikken en spansk hemmelighet i omtrent 100 år. Samtidig ble det mer og mer etterspørsel, og Hernan Cortez laget plantasjer blant annet i Indonesia, der slaver produserte kakao.

En dag litt utpå 1600-tallet var det tid for bryllup. En eller annen kongelig spansk dame skulle gifte seg med en eller annen kongelig fransk herremann. Damens følge dro til Frankrike, og hadde med seg sin tradisjonelle kakao. I løpet av kort tid spredte nyheten om den eksklusive, men ikke alt for gode drikken seg til andre land i Europa. Rundt om satt folk som drev med fantasifulle forsøk på å søte drikken, slik at den ble bedre på smak.

I løpet av de neste 200 årene ble den bare det, altså bedre på smak. Kakao var fremdeles forbeholdt fiffen og pengefolket, men plantasjer og stor produksjon gjorde at det ble rimeligere og rimeligere, og dermed også mer og mer tilgjengelig.

Dutching – Kakaorevolusjon #1

I Nederland satt en kar og lurte på hva man egentlig kunne gjøre med kakaobønner og knuste kakaobønner, altså kakaomasse. En dag i 1828 la han en del kakaomasse i en spesiell presse, og oppdaget at han klarte å presse ut noe fettaktig. En kakaobønne består av omtrent 56% fett. Coenraad J. van Houten og faren han presset ut over halvparten av fettet. Det som var igjen av kakaomassen kunne enkelt gjøres om til pulver.

Nå hadde man plutselig tre produkter ut av kakaobønner. Kakaomasse, kakaopulver og kakaosmør.

Sjokolade

Man hadde laget «kakaokaker» i en stund, altså presset sammen kakaomasse og tilsetninger, og man kan kalle dette forløperen til dagens moderne sjokolade. Men, det var en engelskmann som fikk æren for å ha laget den første sjokoladen, altså en sammenhengende plate med sjokolade.

Joseph Storrs Fry drev butikken J. S. Fry sammen med sine to sønner. De drev med en del forsøk rundt kakao, og ville lage salgbare produkter ut av det. En dag førte de noe av kakaosmøret tilbake i kakaomassen, og da det kjølnet, fikk man en fast plate med kakao, altså en sjokoladeplate.

Conching – Kakaorevolusjon #2

Rodolphe Lindt i Sveits fant ut at man ved å varme opp kakaomassen, kakaosmøret og andre ingredienser mens man hele tiden lot massen være i bevegelse, fikk et langt bedre ferdig sjokoladeprodukt. Conching setter i gang mange kjemiske prosesser i kakaoen, og syrer og andre ting reagerer med hverandre, samtidig som bevegelsen «polerer» partiklene. Resultatet er at man får en sjokolade som er hard og glassaktig, men likevel fløyelsmyk å spise.

Melkesjokolade

Melkesjokoladen ble funnet opp av Daniel Peter. Han produserte stearinlys og var egentlig ikke så veldig interessert i sjokolade, men oljelampene tok etter hvert over, samtidig som han ønsket å ynde seg innpå en sjokolademakers datter. Han tenkte vel at om han kunne komme med en uimotståelig sjokoladeoppskrift til denne herren, ville han ha mulighet til å komme nærmere den yndige datteren. Daniel forsøkte med mange tilsetninger, og følte han traff veldig bra smaksmessig med melk. Problemet med melk var at sjokoladen ble uspiselig etter kort tid.

Ikke langt unna bodde Henri Nestlé. Nestlé var en suksessrik mann som hadde reddet mange barn ved hjelp av en morsmelkserstatning, bestående av tørrmelk, hvetemel og sukker. Han hadde tilgang på tørrmelk, og han hadde finansene i orden. Peter forsøkte med tørrmelk i 1857, og med det var melkesjokoladen skapt. Tilgangen på kakao økte og tørrmelk var rimelig og sjokolade var nå blitt så billig og folkelig i smaken at det ble noe alle skulle ha.

I 1879 startet Daniel Peter og Henri Nestlé et firma sammen. Gjett hva det heter.

Sjokolade i dag

Cote d’Iviore er verdens største produsent av kakao, og vokser også enormt som sjokoladeprodusent. Nederland er den desidert største oppkjøperen av kakaobønner, og dermed også den største selgeren av kakaomasse, kakaopulver og kakaosmør. Det Sveits-baserte firmaet Barry Callebout er verdens største sjokoladeprodusent. Mesteparten av produksjonen er bulk-produksjon, for videresalg til bedrifter som smelter om, former og pakker sjokoladen i henhold til kundenes ønsker.

Nordmenn spiser 12-14 kilo sjokolade i året, litt avhengig av hvilken statistikk man ser på. Mye av dette er fylt sjokolade, og kanskje derfor ofte mer gele, nøtter, karamell og andre ting enn sjokolade.

Myndighetene bruker toll og avgifter for å beskytte norske bønder. Tollen er på 7,69 per kilo og særavgiften er på 19,78 per kilo.

Kakao produseres i et belte på +/- 20 grader fra ekvator. Det gjør også i stor grad kaffe og te. Disse områdene ligger ofte i utviklingsland, og man er redd for rovdrift på både natur og mennesker ved ukontrollert handel. Derfor er det innført flere sertifiseringsordninger for sjokolade. UTZ er en sertifiseringsordning for kakao, kaffe og te, og nesten all sjokolade man får kjøpt er UTZ-sertifisert. I tillegg har man FairTrade-ordningen, som også er nokså vanlig.

Sjokolade er ansett som et «sunt usunt» produkt. Det er usunt fordi det er en del sukker, og i melkesjokolade også en del fettprodukter, hvilket det også er i kakaoen. Men, det er sunt fordi det inneholder mye antioksidanter, og også en del andre ting som anses som positive.

Del dette: